To av teatrene i Bergen har premiere på store forestillinger for barn og unge denne uken.

I morgen har Den Nationale Scene (DNS) premiere på vårsesongens storsatsing «Ulverock». På rollelisten i denne familiemusikalen finner vi blant andre Helge Jordal, Kjersti Elvik og Eirik del Barco Soleglad. Teatersjef Agnete G. Haaland har med andre ord funnet frem noen av de ypperste skuespillerne i stallen til denne barne- og familieforestillingen.

Dagen etter at teppet går opp for «Ulverock» er det premiere på «Ronja Røverdatter» på Nye Fyllingsdalen Teater. Etter en pause er teateret i Fyllingsdalen tilbake med en av sine største satsinger noen sinne. Blant skuespillerne finner vi navn som er kjente fra DNS. Hovedrollen som Ronja spilles av Lykke Kristine Moen, som har gestaltet flere roller i Bjarte Hjelmelands tid som sjef på DNS. Hun har medvirket i suksessoppsetninger som «Mascarade», «Jungelboken», «Min familie», «Peder Påske» og «La Cage aux Folles».

Konkurransen i kultur- og underholdningssegmentet er kanskje større enn noen sinne. Klassiske underholdningsinstitusjoner slåss mot en ny underholdningsindustri i kampen om vår oppmerksomhet.

I den sammenheng skal vi huske på at teateret ikke bare er en kultur- og underholdningsinstitusjon. Teateret er også en samfunnsinstitusjon. Som samfunnsinstitusjon har teateret et ansvar for å provosere, tøye grenser og gi rom for nye og fremmede uttrykk. Teateret har også et ansvar for å stimulere til kultur- og samfunnsdebatt. Det har teatrene gjort til alle tider. Tenk bare på hvor kontroversiell Henrik Ibsen var i sin egen samtid. Han tok blant annet opp temaer det i hans tid ikke skulle snakkes høyt om. ll I forlengelsen av dette har teatrene også en oppgave i å rekruttere nytt publikum og henvende seg til nye generasjoner. Det er godt å se at både store DNS og lille Nye Fyllingsdalen Teater tar denne oppgaven alvorlig, og legger mange ressuser og mye prestisje i store familieoppsetninger.

Barn og unge utsettes i dag for et hav av underholdningstilbud. De fleste av dem er av den passiviserende arten, som film, fjernsyn og PC-spill. Å gå i teateret er en spesiell opplevelse. Det engasjerer og utfordrer oss på en helt annen måte enn for eksempel en film. Det er noe eget å benke seg sammen når lyset dempes og skuespillerne trer frem. Opplevelsen av å ta del i handlingen og å være nær aktørene er særegen, med et stort, positivt fortegn. Mange vaner dannes som kjent i ung alder. Derfor er det gunstig at teatrene har et rikt og godt tilbud til de unge, slik at de venner seg til å bruke teateret.