Helseministeren har skiftet ut en rekke styremedlemmer i de regionale helseforetakene.

Hele styret for Midt–Norge er skiftet ut, og det ble gjort nesten rent bord i Helse Sør–Øst. I styrene for Helse Vest og Helse Nord ble det bare gjort mindre utskiftninger. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har gjort det klart at styrene for de regionale helseforetakene skal gjennomføre regjeringens politikk. Disse styrene skal ikke føre egen politikk, og i så måte er hun tydeligvis minst fornøyd med det gamle styret for Midt–Norge.

Ministeren får svar på tiltale. Ap–veteran Asmund Kristoffersen karakteriserer vrakingen av hele styret som en «totalt uakseptabel handling fra statsrådens side». Den tidligere stortingsrepresentanten er sint og hevder at styremedlemmer som har gjort en lojal og oppofrende jobb har blitt fjernet.

Det var tidligere helseminister Tore Tønne som var hovedarkitekten til modellen med helseforetak. Staten tok over sykehusene fra fylkeskommunene. Sykehusene fikk en eier fremfor 19, og landet ble delt inn i helseregioner. Modellen innebar også at sykehusene skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. De første årene besto styrene i hovedsak av byråkrater og økonomer. Det ble etter hvert for mye «blåruss» for de rødgrønne, og etter valget i 2005 bestemte regjeringen Stoltenberg seg for at flertallet av styremedlemmene skal oppnevnes på bakgrunn av forslag fra fylkeskommunene. Dermed gjorde flere eks-politikere inntog i styrene. Det kan sies mye om sykehusmodellen, men to momenter må sies å være en suksess: Den bedriftsøkonomiske tankegangen fører til at det nå lønner seg å bruke utstyr og bygninger mer effektivt. Regioninndelingen gir bedre arbeidsdeling sykehus imellom, også over fylkesgrensene.

I Soria Moria II–erklæringen har de rødgrønne partiene blitt enige om at foretaksmodellen for sykehusene skal videreføres. Både Senterpartiet og SV er fortsatt misfornøyd med ordningen, men disse partiene har ikke noe klart alternativ å skilte med. Mange i Sp hadde håpet at det skulle bli en reform der større regioner erstattet dagens fylkeskommuner, men det ble med ideen. Resultatet så langt er helseforetaksstyrer med flere politikere. Problemet er bare at disse styrene ikke har noen egen politisk makt. Det blir et skinndemokrati. Anne–Grete Strøm–Erichsen har vist handlekraft gjennom å skifte ut mange styremedlemmer. Samtidig har hun skaffet seg selv fallhøyde. Nå kan hun ikke lenger skylde på at hun har arvet styremedlemmer fra forgjengere i ministerstolen. Dermed legger hun et press på både seg selv og de nye styrene. Resultatet bør kunne bli et bedre helsetilbud. Alternativet er at ministeren selv blir ofret dersom hun ikke klarer å innfri.