Den nye torghallen er åpnet og i drift. Men plastikkteltene på Fisketorget forsvinner ikke likevel.

Før ordfører Trude Drevland kunne erklære den nye torghallen for offisielt åpnet, var det sagt og skrevet mye om innretningen. Noen synes den er stygg. Andre synes den er stilig.

Fisketorget er en del av den bergenske folkesjelen. Det er ikke annet å vente enn at det blir debatt når man endrer et så viktig varemerke for byen. Nå som hele hallen endelig er i drift, gjenstår det å se om den blir et vellykket eller mislykket eksempel på byutvikling.

Samtidig som torghallen er ferdig, kommer det seilende en ny debatt om Torget. Hallen skulle erstatte plastikktelt, boder og presenninger. Den skulle gi torghandlerne bedre arbeidsforhold, den skulle tilfredsstille krav fra Mattilsynet, den skulle besørge bedre fasiliteter for handlende og turister og den skulle bidra til å rydde opp på Torget. Sistnevnte skjer ikke. I alle fall ikke i denne omgang.

Uansett hva man måtte mene om den fysiske utformingen, er det åpenbart at torghallen er et stort fremskritt for torghandlerne og deres kunder. Matvaresikkerheten er også bedret. Nå ligger alle produktene under tak. Mattilsynet har tidligere reagert på de hygieniske forholdene på Torget. Nå beskytter taket matproduktene som selges, slik at fremmedelementer som måkeskit ikke havner i maten. Men til tross for at bystyret har vedtatt at det skal være fri siktlinje fra Vågen og over Torget når den nye hallen åpner, blir plastikktelt, boder og presenninger stående.

Bodene som står på Torget foran Zachariasbryggen skulle i utgangspunktet fjernes etter stengetid når torghallen åpnet. Det skjer ikke. BA kjenner til at det skal være gitt 18 måneders dispensasjon fra dette vedtaket. Til tross for at vi har fått en flunkende ny hall, som skulle bidra til å rydde opp på Torget, vil Bergens fremste turistattraksjon fremdeles være preget av plastikk, pommes frites, juggel, tant og fjas til avsindige priser. Torget har minnet mer om et gateteater enn en unik, verdensberømt attraksjon. Vi kan ikke skjønne annet enn at forventningsfulle turister har reist skuffet hjem.

Dessverre har ikke Torget vært mye å skryte av de siste årene. Stedet har liknet på et alminnelig gatekjøkken med «junk food» fremfor en unik bergensattraksjon. Mye av aktiviteten har ikke hatt noe med Bergen, byens historie og byens kultur å gjøre. Dette skulle det ryddes opp i. Det skulle bygges en torghall, som skulle bidra til skikkelige forhold på Torget. Nå viser det seg at plastikk, pommes frites og presenninger ikke må vike likevel. Det er flaut.

80 rusmiddelavhengige i Bergen blir invitert til å forsøke et nytt behandlingspreparat.

Bergen har den tvilsomme æren av å være hjemsted for en av Europas største, åpne russcener. Bergen har feilet der andre europeiske byer har lykkes. Nygårdsparken er fortsatt et stort utendørsmarked for kjøp, salg og bruk av ulovlige stoffer.

I Bergen har man ikke klart å få bukt med det omfattende narkotikamisbruket og den omfattende kriminaliteten dette fører med seg.

Det har ikke manglet på rapporter, utredninger og løfter. Men det har manglet på gode, langvarige, sammensatte tiltak som gir varig effekt på denne store samfunnsutfordringen byen sliter med.

De mange narkomane som har tilhold i sentrum av Bergen er kriminelle. Men de er også syke mennesker som har behov for behandling og oppfølging. Det er forholdsvis enkelt for myndighetene å «sprenge» miljøet i Nygårdsparken. Men det hjelper ikke så lenge det ikke står et medisinsk hjelpetilbud klart i forlengelsen av en slik aksjon. Utfordringene til rusbyen Bergen blir ikke løst uten at de narkomane får medisinsk hjelp og behandling i rehabiliteringsfasen.

I dag går over 700 personer i Bergen på legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Kort fortalt går denne behandlingen ut på at de rusavhengige får preparatene Metadon, Subuxone eller Subutex for å dempe abstinensene etter heroin. Men disse stoffene kan gi bivirkninger, og de opprettholder den fysiske avhengigheten.

Nå skal 80 rusavhengige i Bergen få teste preparatet Naltrexone. Dette preparatet blokkerer for heroinens virkning, og gjør at brukeren ikke blir ruset. Naltrexone i seg selv gir heller ingen form for rus. Fordi stoffet blokkerer for virkningen av heroin, har brukere av stoffet svært lav risiko for overdose.

Helse Bergen samarbeider med Oslo universitetssykehus om å teste dette prepararet. Norge er sammen med Russland det eneste landet i Europa som deltar i dette prosjektet. Men preparatet er testet i USA, og der har resultatene vært svært gode.

Medisinsk ekspertise mener Naltrexone kan gjøre veien til et rusfritt liv kortere. Vi snakker ikke om en mirakelkur, men om et stoff som kan ha bedre effekt enn de stoffene som til nå har vært benyttet av LAR-pasienter. Følgelig er det positivt at Helse Bergen er med i denne studien der effektene av dette preparatet skal testes og dokumenteres skikkelig. Stadige forbedringer av behandlingsopplegget er en forutsetning for å få bukt med Bergens narkotikaproblem.

BA kunne i forrige uke fortelle at nesten hver femte av de som jobber ved Universitetet i Bergen (UiB) er midlertid ansatt. Mye taler for at mange flere bør få fast jobb.

Universiteter og høyskoler har tradisjonelt hatt en høyere andel midlertidig ansatte enn det som er vanlig ellers i det norske arbeidslivet. Tilstandsrapporten for 2011 viser at andelen uten fast jobb øker, og at UiB er en av verstingene.

Andelen midlertidig ansatte ellers i det norske arbeidslivet er på 7,7 prosent. For vitenskapelig ansatte på universitet og høyskoler utgjorde denne andelen i fjor 19,6 prosent. For administrativt ansatte 16,7 prosent.

Den høye andelen midlertidig ansatte forklares gjerne med mange tidsavgrensede forskningsprosjekt. Mange av disse er dessuten finansiert med eksterne midler. Ledelsen ved UiB innrømmer at de mange uten fast jobb er en stor utfordring, men at man har satt inn tiltak for unngå midlertidige ansatte. Den nevnte rapporten for 2011 gjør det ganske enkelt å påstå at tiltakene ikke synes å virke spesielt godt.

Det ene er selvsagt hensynet til den enkelte arbeidstaker. Det handler jo ganske enkelt om å vite om du har en jobb neste måned eller neste år. Stillingsvernet står sterkt i norsk arbeidsliv. Vi sliter med å forstå hvorfor dette ikke også burde gjelde de som jobber ved universitet og høyskoler.

Det andre er at vi her til lands synes å være veldig enige om at det bør satses mye mer på høyere utdanning og forskning. At det er svært viktig både for at vi som nasjon skal henge med i utviklingen, og for å kunne sikre vår velferd i fremtiden. Det burde da være ganske logisk at man også finansierte høyere utdanning og ikke minst forskning bedre.

En god begynnelse kunne være å gi en større andel av de vitenskapelig ansatte fast jobb. UiB må ta sin del av ansvaret for den høye andelen midlertidig ansatte, men dette handler først og fremst om prioriteringer til sentrale myndigheter.

Det offentlig kan neppe konkurrere med oljeselskap og andre «nyrike» på lønn, men det kunne helt sikkert hjelpe om de ga en større andel av vitenskapelig ansatte fast jobb ved sine universitet og høyskoler fast jobb. Bidra til at noen flere «kloke hoder» fortsatte å jobbe både med undervisning og forskning til felles beste for det norske samfunnet.

Torsdag smalt den første salven på Eikåstunnelen. Det startet med en underskriftsaksjon i 1996. Til slutt vant beboerne i området. Vi kan alle lære av deres kamp og seier.

Eikåstunnelen skal åpne i 2014. Da vil trafikken flyte mye bedre på E39 nordover fra Vågsbotn. For «aksjonistene» på Eikås har kampen for denne tunnelen langt mer handlet om trafikksikring i eget nabolag. Som har en gjennomfart av 25 000 biler i døgnet.

Naboene startet med underskriftskampanje. De var fortvilet over alle ulykkene på veien. De har gått i tog, de har skrevet brev, de har snakket med politikere fra byråd, fylkesting og Stortinget. Det skulle ta svært lang tid, og de trodde knapt at de skulle lykkes før samferdselsministeren fyrte av den første salven torsdag.

Da var de invitert til seremonien. Der minister Kleppa berømmet dem for deres innsats, og samtidig varslet at tidsbruken på samferdselsplanlegging skal ned. Det må samtidig nevnes at det ikke bare er «trege» politikere som har gjort at dette prosjektet har tatt så lang tid. Tunnelen måtte underveis utsettes fordi det dukket opp nye EU-krav. Den måtte omprosjekteres og legges i to løp. Til gjengjeld vil det være en enda sikrere og bedre tunnel som kan tas i bruk om et par år.

Nabolaget, som vestlendinger flest, kan også glede seg over at staten tar hele regningen på nesten en halv milliard. Noe som ikke er vanlig ved veiutbygging her vest.

Når tunnelen står ferdig vil det bli mye enklere å kjøre mellom byen og Nordhordland. Mens den bygges vil det bli enda litt vanskeligere enn det har vært. Noe fylkespolitikerne heldigvis har forstått og tatt konsekvensen av. Hurtigbåtruten mellom Knarvik og byen er nå ute på anbud, og vil bli en realitet. Dette kan gi litt mindre trafikk på E39 i rushtiden.

Når båtruten starter opp gjelder det bare at folk i Nordhordland kjenner sin besøkelsestid, og bruker dette tilbudet. For mange vil dette kunne være en langt mer effektiv og behagelig reise enn langs E39 – også når den nye tunnelen står ferdig. Om disse er like utholdende som folk på Eikås kan de få både i pose og sekk. Bedre veiforbindelse til byen og båtforbindelse i tillegg.

Det er bare å lytte til og lære av en av seirende aksjonistene fra Eikås: – Det gjelder å holde motet oppe og tro på saken

Tidligere denne uken skrev vi om to blide jenter. De byttet skole, kom til et godt inneklima og ble friske igjen. To gode eksempler på hvor viktig inneklima er i skolen.

Dårlig inneklima har blitt en farsott og føljetong i byens skoler. Etter hvert som disse har blitt undersøkt skikkelig. Varden skole ble avslørt som en av verstingene. Denne skolen skal nå stå øverst på listen over skolebygg som skal fikses, men byrådet kan ikke love strakstiltak.

Etter råd fra fastlegen byttet jentene skole for en kort periode. Etter to måneder merker både foreldre og elever forskjell. Helseplagene er blitt borte, og jentene har bestemt seg for å fortsette på Sælen. Selv om de savner klassekameratene på Varden og nærmiljøet.

Dette burde være klar tale, også for de som har det politiske ansvaret for skolene i Bergen.

Arbeiderpartiet ønsker seg en skikkelig kartlegging av elevenes helseproblemer, men Høyre svarer nei. Man mener at det vil være både unødvendig, ineffektivt og forsinkende. Samtidig påstår man at ingen skal være i tvil om at elevenes helse har høyeste prioritet. Det er i grunnen rart at man ikke ønsker å dokumentere – som det heter på fint – best mulig. For ellers er jo dokumentasjon overmåte viktig. Skolen bruker stadig mer verdifull tid til dokumentasjon av alt mulig. Kanskje av frykt for fremtidige søksmål fra elever.

De siste årene har skolene i Bergen også hatt et voldsomt og viktig fokus på kunnskaper. Helst slike som viser seg i tester og prøver. Selve skolebyggene er blitt grovt forsømt. Det er liten tvil om at dårlig inneklima kan føre til store helseplager. Dermed kan vi slå fast at elevenes helse ikke kan ha hatt høyeste prioritet. Bare fremtiden kan vise om dette nå er endret.

Samtidig er tilstandsrapportene fra flere skoler i Bergen så avslørende at byrådet ikke har annet valg enn å gjøre noe. Fort og drastisk. Det kan blant annet bli mange søksmål om man fortsatt lar skolebygg og inneklima forfalle, og helseplagene blant elevene florere.

De to jentene er et godt eksempel på at inneklima betyr mye for helsen, og at det nytter å gjøre noe. Det kan fort bli flere gode eksempler. Mange flere elever kan selvsagt flytte fra usunn til sunn skole. Den eneste fullgode løsningen på dette store problemet er uansett at alle elevene tilbys et fullgodt inneklima på sine skoler. Det må skje fort, og vi kan ikke se at byrådet har noe alternativ til nødvendige og effektive strakstiltak.

Legene ved Florida sykehjem vil ikke arbeide der lenger. De mener driften er så uforsvarlig at det setter pasientene i fare.

I januar i år overtok kommunene det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten. Kommunene har fått tilført 5,6 milliarder kroner for å etablere tilbud til disse pasientene. Av den totale potten på 5,6 milliarder, har Bergen kommune fått tilført 284 millioner kroner.

Samhandlingsreformen har virket i godt og vel fire måneder. De seneste dagene har Bergensavisen fortalt hvordan legene på Florida sykehjem har opplevd arbeidssituasjonen etter nyttår. Ved Florida sykehjem, som har 64 korttids/akuttplasser, opplever de at antall pasienter har økt kraftig etter at reformen trådte i kraft. I tillegg opplever de at pasientene er sykere enn før. Kommunen får nemlig bot dersom man ikke klarer å ta imot utskrivningsklare pasineter fra sykehusene. Nå sier legene ved sykehjemmet stopp.

Legene ved Florida sykehjem mener legedekningen er så dårlig at det går ut over pasientene. Legene opplever at de ikke rekker over alle pasientene på en forsvarlig måte. Derfor har de bedt om å bli løst fra stillingene sine, og overflyttet til annet arbeid, dersom ikke legedekningen ved sykehjemmet bedres.

Situasjonen ved Florida sykehjem er så alvorlig at fylkeslegen har åpnet tilsynssak. Bergensavisen har fått bekreftet at det har skjedd en alvorlig hendelse ved sykehjemmet og at pasienten døde i etterkant. Dette er en del av tilsynssaken. Dødsfallet skal ha inntruffet som følge av svikt i flere rutiner ved sykehjemmet i april i år.

Det hører med til sjeldenhetene at leger setter stillingen sin på spill på grunn av forhold på arbeidsplassen. Derfor er det all grunn til å ta Florida-legenes varsku alvorlig, og foreta en grundig vurdering av hvorvidt legedekningen ved både Florida og andre sykehjem er forsvarlig.

Selv om kommunen har kompensert med økt bemanning både blant sykepleiere og leger som følge av samhandlingsreformen, bør man foreta en grundig evaulering av hvordvidt de tiltakene som er foretatt er tilstrekkelige. Helsebyråden har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere normen for legedekningen på sykehjemmene, nettopp som følge av nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen. Dersom denne gruppen skulle komme til at legedekningen må økes, er det en situasjon som må tas alvorlig og som krever handling. Det handler til om pasientenes liv og helse.

Høyres vedtak om å forby tigging har høstet kritikk fra flere hold.

Spørsmålet om å forby tigging splittet delegatene på Høyres landsmøte. Partiledelsen ønsket ikke et forbud, men grasroten i partiet sikret likevel flertall for at partiet skal gå inn for å forby tigging. Dermed er tiggerforbud nå offisiell høyrepolitikk.

Høyres forslag om tiggerforbud, som landsmøtet vedtok etter heftig debatt søndag, har høstet kritikk både fra politiske motstandere og fra Kirkens Bymisjon. Kritikerne av forslaget, også kritikere innad i Høyre, har poengtert at det er vanskelig å lovfeste seg ut av sosiale problemer, at man ikke bør skjule nød og at et forbud ikke er veien å gå for å få folk ut av fattigdom. Det er også stilt spørsmål ved hvor grensene for forbudet skal gå.

Da løsgjengerloven ble opphevet i 2005, ble det også vedtatt å oppheve straffeforbudet mot tigging. Løsgjengerloven opphørte med virkning fra 1. januar 2006. Lovens paragraf 11 om tigging ble opphevet med virkning fra 1. juli samme år. Det er altså ikke mer enn seks år siden tigging var forbudt her til lands. I dag er passiv tigging tillatt. Såkalt aktiv, oppsøkende tigging, er fremdeles forbudt.

Etter at løsgjengerloven ble opphevet, har flere norske byer opplevd stor tilstrømming av tiggere. Her i Bergen har tiggingen vært omdiskutert i flere år. I fjor sommer gikk politiadvokat Rudolf Christioffersen ut i Bergensavisen og tok til orde for å gjeninnføre et totalt tiggerforbud. Politiet mener mye av den tiggingen vi ser her i Bergen er organisert.

Et totalforbud mot tigging må ses på som et ledd i kampen mot menneskehandel og organisert kriminalitet. Ikke som et forsøk på å gjøre tilværelsen enda vanskeligere for dem som lider sosial nød. Vi skal ha plass til alle slags mennesker i Norge, også dem som av en eller annen grunn lider nød. Folk skal ikke behøve å sitte på gaten og tigge for å få råd til husly og mat i et land som har noen av verdens beste velferdsordninger. Vi har godt utbygde, offentlige ordninger som skal bistå dem som ikke klarer å skaffe seg livsopphold.

Vi ser at opphevelsen av løsgjengeloven og derigjennom fjerningen av tiggerforbudet har ført med seg noen svært uheldige konsekvenser. Det er naivt å tro at mange av dem som tigger i Bergen, Oslo og andre nosrke byer ikke er gjenstand for utnytting fra kyniske bakmenn. Et forbud mot tigging i Norge vil være et viktig tiltak mot menneskehandel, organisert kriminalitet og utnyttelse av barn.

De tiggerne som virkelig lider nød, bør fanges opp av det offentlige hjelpeapparatet.

Avgangselever på videregående skoler i Bergen må betale 500 kroner for vaksine mot hjernehinnebetennelse.

Ungdom mellom 13 og 21 år er mest utsatt for smittsom hjernehinnebetennelse. I år har alle bergenselevene som går siste året på videregående skole fått tilbud om å vaksinere seg mot nettopp hjernehinnebetennelse. Tilbudet er nytt av i år, og gis fordi det har vært flere utbrudd av smittsom hjernehinnebetennelse blant russen i Bergen de senere årene.

Vaksinen mot de farlige meningokokkbakteriene er slett ikke gratis. Hver elev må ut med 500 kroner for å vaksinere seg. Prisen er det Folkehelseinstituttet som har satt.

Vaksinetilbudet har ikke vært noen ubetinget suksess. Om lag 1000 russ i Bergen har tatt vaksinen. Over 2000 har latt være, selv om vaksinen ville gitt dem god beskyttelse mot fire av de fem mest vanlige typene meningokokksykdom. Både smittevernoverlege Øystein Søbstad og helsebyråd Hilde Onarheim skulle gjerne sett at flere russ hadde vaksinert seg.

Meningokokker er bakterier som smitter ved kontakt- eller dråpesmitte. Smitten overføres enkelt mellom mennesker. Eksempelvis kan man bli smittet ved å drikke av samme flaske, dele en sigarett eller ved å kysse. Derfor er russen særlig utsatt for smitte. Når vi vet at sykdommen kan utvikle seg i løpet av få timer, og at en av ti som får påvist smittsom hjernehinnebetennelse dør, er det synd at ikke flere russ har tatt vaksinen.

At ikke flere unge velger å vaksinere seg mot smittsom hjernehinnebetennelse, må Folkehelseinstituttet ta brorparten av skylden for. Rett nok er 500 kroner en billig forsikring mot en potensielt livsfarlig sykdom. Men for unge mennesker er 500 kroner også mye penger. Det er ikke overraskende at ungdom lar være å ta en vaksine når den er såpass kostbar.

Det er ganske fantastisk at Folkehelseinstituttet innbiller seg at 19-åringer villig vekk blar opp 500 kroner for å ta en sprøyte. Mange 19-åringer gjør ikke det, selv om de kanskje burde. Det må helsemyndighetene innse. Skulle flere enn om lag 30 prosent av russen betalt for å ta vaksinen, måtte nok informasjonen om viktigheten av å vaksinere seg vært langt bedre.

Det beste hadde likevel vært om vaksinen var langt billigere, eller til og med gratis. Foran neste års russefeiring bør helsemyndighetene huske at et stort flertall av årets russ lot være å ta vaksinen. Sannsynligvis på grunn av den stive prisen. Derfor bør vaksinen neste år bli betydelig rimeligere å ta.